IKT-servicefag

Kompetanseplattform for faget

Dagleg arbeid

IKT-servicefaget omfattar drift og brukarstøtte, opplæring og rådgjeving/veiledning i samband med verksemda sine IKT-løysingarr og IKT-infrastruktur. Ein IKT-servicefaglært skal bidra til å vidareutvikla og effektivisera verksemnda ved hjelp av IKT.

Ein IKT-servicefaglært vil få utstrakt kontakt med andre menneske på alle nivå i og utanfor verksemda. For å løysa problem som brukarane har, vil det vera viktig med gode evner til å kommuniseraa, og kunne formidla verksemnda sitt behov til leverandør. Det vert difor lagt vekt på systematisk og nøyaktig arbeid, både sjølvstending og i samarbeid med andre.

Den IKT-servicefaglærte har kunnskaper og ferdigheter innan følgjande områder:

• verksemda sin IKT-infrastruktur og IKT-prosesser
• måling og dokumentasjon av tenestekvalitet
• økonomisk vurdering av innkjøp, drift og vedlikehald av IKT-system
• installasjon, drift og vedlikehald av nettverk
• installasjon, bruk og vedlikehald av programvare
• service og brukarstøtte
• tilrettelegging av digitalt arbeidsmiljø
• tiltretteleggja IKT til bruk i læring på arbeidsplassen/i verksemda
• forskrifter, lover, standarder og avtaler
• informasjonssikkerheit
• etikk og personvern
• kommunikasjon direkte mellom menneske og ved bruk av teknologi
• synleggjera foretningsmessige moglegheiter med bruk av IKT
• rådgjeving, veiledning og opplæring i bruk av IKT-system
• evne til å tenkje nytt og vera kreativ
• teknisk engelsk

Krav til kunnskap og dugleik

Samfunnet er i dag helt avhengig av informasjons- og kommunikasjonssystemer. Dette set store krav til IKT-servicemedarbeideren. Ho/han vil vera sentral i opplæring, drift og vedlikehald av verksemda sine IKT-system. IKT-servicemedarbeideren vil gjennom arbeidet få tilgong til fortrulege opplysningar om verksemda og enkeltpersonar. Derfor er det viktig at ho/han kan handsama fortrulege opplysningar på ein etisk forsvarleg måte.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er i stadig utvikling. Omstilling og endring vil difor vera sentrale nøkkelbegrep i opplæringa og i den framtidige yrkesutøvinga. Når utviklinga går raskt vil tileigning av ny kunnskap i mindre grad skje på tradisjonell måte. Den må ofte skaffest på eigenhand gjennom ulike informasjonskanalar. Deltaking i kunnskapsnettverk blir difor viktig. IKT-servicemedarbeideren må difor kunne vera aktiv i forhold til å tileigna seg kunnskap og bruka kunnskapen i nye samenhenger.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi får stadig større betydning for privat og offentlig verksemd. Mange kritiske funksjoner i samfunnet er heilt avhengige av at informasjons- og kommunikasjonssystema fungerer som dei skal. I et aukande antal verksemder representerer systema sjølve livsnerva. Det vil difor, innafor alle typar verksemder, vera heilt avgjerande å ha kvalifisert personale for å ta seg av drift og vedlikehald.

Likskapar og ulikskapar med andre fag

IKT-servicefaget har felleselement med fleire fag. Innan sentrale arbeidsområder som kundehandsaming, service og økonomi er det likhetstrekk med dei fleste av faga innan utdanningsprogrammet for Service og samferdsel. Det som skiljer dette faget fra dei andre er dybde- og breiddekunnskap innan IKT-løysingar og IKT-infrastruktur.

Læreplan i IKT- servicefag (opplæring i bedrift)